Sunt, fordi

grønnsaker er sunt......

Tulku Lama Lobsang sier at grønnsaker er sunt av en enkel årsak - vi "liker" det egentlig ikke noe særlig, derfor spiser vi ikke for mye av det.
Har du for eksempel noen gang hørt eller sett noen som lister seg ned om natten, åpner kjøleskapet på jakt etter grønnsaker, smugspise frukt eller at det holdes kurs for de som er blitt ...avhengig - og må kutte ut grønnsaker og frukt for helsens skyld?

Sukker og usunne matvarer derimot - elsker vi, og derfor spiser vi for mye.

Hadde vi spist like mye grønnsaker og frukt som vi ....higer etter å spise sukker og usunne matvarer, ville det ikke vært bra for oss.  Og, om vi modererer oss like mye med sukker og usunn mat som vi gjør med grønnsaker - ville det vært ansett som sunt.

Å spise og leve etter  "THE MIDDLEWAY" vil være det sunneste alternativet.

Hjerteløs omsorg?

omsorg uten puls

Blir litt skremt av nyheten om at teknologi og roboter skal erstatte menneskelig tilstedeværelse i ulike områder innenfor blant annet omsorg. Medisiner skal puttes i spesielle doseringsbeholdere som med en alarm varsler brukere at det er tid for å ta medisin. Roboter  skal tas i bruk for å være stand in for alvorlig syke slik at de kan "delta" og følge med på det sosiale liv uten å være tilstede selv. 

Bortsett fra teknologiske gjennombrudd og fantastiske muligheter dette gir, undrer jeg meg over hvilke konsekvenser dette kan føre til - vil menneskets basale behov for å bli sett og hørt bli tilstrekkelig ivaretatt? Vil "pulsløse" duppeditter kunne erstatte viktige menneskelige relasjonsbånd? 

Et studie i USA som foreløpig har pågått i en periode over 75 år med de samme personene, viser sålangt  - tydelig og klart at for å kjenne seg lykkelig - er det ikke penger, eiendeler eller sosial status som er suksessfaktoren. 

Ganske entydig fremkommer det i studiet at det som gjør mennesker lykkelig ....er gode relasjoner. 

De som oppgir å ha gode relasjoner, og å være endel av et sosialt velfungerende samfunn - er de som anser seg selv som lykkeligst. 

Vil vi ta til takke med omsorg uten hjerte og puls i fremtiden - isåfall...hvorfor? 

Hvilke hensikter vil legges til grunn i en slik omlegging? Er det økonomi, rasjonalisering eller menneskelige ønsker og behov? Er det slik at det ikke finnes tilstrekkelig omsorgspersonell med hjerte og puls - og dermed må teknologien overta. Kan det bli et samspill der teknologi og fysisk tilstedeværelse utfyller hverandre. 

Hvor langt og bredt skal de "hjerteløse" hjelperne få  slippes til før det dannes et samfunn fritt for menneskelig arbeidskraft - hva skal være inntektskilde for de med hjerte og puls. Vil det åpne for et stort og uendelig arbeidsmarket innenfor teknologisk utvikling og styring - for alle de fristilte

Bente 

Det beste av deg selv

....til andre enn deg selv

Vi kjenner alle minst en.

En person med omsorg for andre i tanke og handling, den som bryr seg og som gir det beste av seg selv til andre rundt seg.

De er dem som muliggjør for andre å hvile, gjøre seg usynlige eller være et pent bakteppe.

 

De finnes overalt - i familier, blant venner, på arbeidsplasser, i dugnadsarbeid, idrett og andre sosiale sammenhenger.

De er synlige, og er der for å gi av seg selv og sine resursser - oftest uten egen agenda.

Ofte blir de sett på som "overskuddsmennesker" - de som rekker over alt, og likevel har et pent og presentabelt hjem.

 

Det er dessverre også ofte disse overskuddsmenneskene som gjerne er minst bevisste på viktigheten av å fylle på sine egne tanker av selvomsorg og egentid.
De setter seg selv i andre (les: siste) rekke, og det meste med dem selv kan "vente".

 

Omsorgsmennesker - de som bryr seg, er så uendelig verdifulle - at de ikke sjelden blir beskrevet som uerstattelige - "vi hadde ikke klart oss uten xxxxx sin hjelp og tilstedeværelse"

 

Utsagn som dette er fantastisk, men kan også være trigger og starten på en belastning som på sikt kan koste dyrt. Naturlig for oss mennesker ligger ønske om å bli sett og anerkjent. Å innfri forventninger andre har til oss -  (reelle eller tenkte) gir oss go følelsen, men kan også skape et forventningspress for utpregede omsorgsmennesker - som bevisst eller ubevisst øker, og blir en belastning over tid.

 

Det vi er bevisst, styrer vi - det vi er ubevisst, styrer oss!

 

Vær bevisst på å gjøre innskudd,

og

å ha en positiv saldo

på

selvomsorgs kontoen din

 - til enhver tid.

 

 

 

 



 

 



 

 



Bente 

 

 

Alt starter med

en god historie -

videreformidlet av rett person.

Jeg var deltager i en fordypnings sammenheng, med en høyt respektert læremester -som reiser verden rundt med sin kunnskap.

Jeg møtte utsagnet først med et stort ? underveis nikker jeg lett gjenkjenndende, for så tilslutt med et smil rundt munnen få smaken av en viss forbigående ...skepsis til læremesterens intensjon med sine "historier" i undervisningen.

Han eksemplifiserer og underbygger utsagnet sitt med følgende historie.

En helt ordinær ukjent maler satt på gaten i landsbyen sin og malte siste strøkene på et helt ordinært bilde. Tilfeldigvis kommer landsbyens høyt respekterte mann forbi, stopper opp og blir stående for å studere bildet. "Vakkert - dette er kunst på høyt nivå" utbryter han, før han går videre etter å ha betalt god pris for bilde .
Øvrige tilskuere blir ivrige - de ønsker nå også å anskaffe seg maleri av kunstneren, og slik starter historien om kunstneren som ble verdens kjent.

Dette er nok langt fra den eneste suksessen som har startet på en slik måte.

Rett ide - på rett sted - til rett tid er en god start.

Og om i tillegg.....

"rett person går forbi" kan det hjelpe godt på å få fart i suksessen vi ønsker å skape.

Bare husk - ingen kan oppdage deg, ditt produkt eller tjeneste om det ikke er tilgjengelig når

"den rette" går forbi.

Bente

Fremtid på hold

Om ikke mange dagene - setter jeg fremtiden min på "hold".

Det skal bli veldig rart, og ikke minst uvant å ikke ha fokus på fremtiden 

når dagene gryr, for så sakte å gå mot kveld igjen.

 

Å legge planer, dagdrømme, fantasere, føle spenning og bekymring er en del av det som kan gi frihetsfølelse - og noen ganger angst ved å gruble over fremtiden.

Det kan være så inderlig godt noen ganger å bare la tanker og oppmerksomhet dras inn i fremtiden - der ingenting faktisk skal utføres, men bare utfolde seg i bilder og forestillinger

 

Samtidig som det skal bli rart - skal det også være en lettelse å ta en pause fra alle tankerekker som starter med..

- hva om, hvis bare, dersom at, håper på, skulle ønske, i morgen - da.....

 

 

 

 

 

 

 

 

Facit?

Det er så lett å starte

...og, enda lettere å slutte.

 

Finnes det en like lett facit på hvordan en skal klare å opprettholde nye vaner fremfor å slutte?

 

Tror ikke det - men, kanskje noen tips til hva som kan gjøre det lettere å fortsette.

 

Først og fremst må en gjøre endringer som betyr noe for en selv, ikke følge "strømmen"  med å gjøre det disse "alle andre" har fått for seg å gjøre av endringer. 

 

Hva som gjør at dette er viktig for meg? 

 

Hva vil være annerledes når jeg gjør dette?

 

Og ikke minst:

 På en skala fra 0-10
hvor viktig er det

 - akkurat nå?

 

Når vi er sammen eller møter noen som virkelig har tatt tak i livet sitt på ene eller andre måten, blir vi gjerne øyeblikksinspirert - det vil jeg også gjøre, sånn vil jeg bli, ha det osv. Fullt og fast bestemt på å starte endringsprosessen vår går vi i gang, og lykkes - helt til vi og sansene møter noe som oppleves bedre, og vi glemmer det vi hadde startet.

 

skjedde det en endring på skalaen? Er det like viktig som før den nye "fristelsen" dukket opp?

 

Grunnarbeidet ligger i å velge rett endring til rett tid, tenker jeg. 
Og, passer det ikke akkurat nå - så må det få være greit nok det også.

 

Som Kong Harald sa når dronningen ønsket han skulle lære å snakke fransk.

"når er det for sent å lære å snakke fransk?" - "aldri", fikk han til svar.

"Vel, da venter jeg litt til " sa han og lo godt.

 

 

 

 

 

 

 

 



Til det motsatte er bevist

....liker de meg

Har du opplevd å få en følelse av at den du traff, snakket i tlf med eller var sammen med ikke liker deg? At de har noe imot deg og aller helst vil unngå deg? Kanskje grublet over hvorfor -  og funnet mange nok årsaker som opprettholder tanken som en "sannhet"?

Hvor kom tanken fra, hva var det som trigget den? 

Det kan ha vært feks at vedkommende ikke svarte deg, eller overhørte det du sa. Snakket i et bestemt tonefall eller avsluttet samtalen raskt og uventet.  Så på deg med et spesielt blikk eller så forbi deg. 

Hvordan kjentes det i kroppen? Ubehagelig, sårt, frykt eller kanskje som sinne

Men, sjekket følelsen sannhetsgehalten i tanken før den slapp løs feks ubehaget? Sjekket den andre mulige årsaker til at personen opptrådte som den gjorde? 

Vi kan gjøre mennesker stor urett ved å ikke gjøre det - iallefall om vi følger på med påstander om at personen er slik og sånn (basert på vår ufiltrerte tanke og følelse) til andre rundt. 

" xxxxvar fullstendig uinteressert og avvisende" - mens sannheten kan være at vedkommende stod i egne tanker om noe uheldig som var skjedd. 

" xxxxså på meg med et iskaldt blikk" - mens vedkommende ikke ante noe om hvordan øye så ut

Det er mye jobb og fryktelig slitsomt å gå rundt å gruble på at ingen liker en - og sannheten er vel at en kanskje aldri kan vite om svaret du ville fått om du spurte er sant eller ikke. 

Det kan være greit å være litt naiv og tenke at alle liker meg - inkludert meg selv. 

Det utløser sannsynligvis en mye bedre og kraftfull følelse.